Norge er i fronten innen alternative soningsmodeller – dette er  tre av dem:

1. Bastøy Fengsel 

Frihet under ansvar er mantraen til Bastøy Fengsel, hvor 115 straffedømte soner dommen sin på en idylisk øy utenfor Horten.

Øya er på ca. 2300 dekar og fungerer som et eget lite lokalsamfunn med ca. 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotfballbane, dyrket mark og skog. Ja, de har til og med sitt eget NAV-kontor. Unikt er ordet de fleste beskriver soningsforholdene til de innsatte på fengselsøya. Fengselsførstebetjent, Aksel Bjune sier at man må gjøre en innsats og jobbe med seg selv. Det er da soningen på Bastøy fungerer, understerker Bjune. 

– Det er ingen som rømmer, selv om det er fullt mulig å gjøre det. Bjune peker på kystlinjen rundt øya. Det er faktisk bare å svømme over, men ingen gjør det. Dette er Bjune stolt over. Han mener at de gjør alt for at de innsatte skal lykkes og peker på Norges lave tilbakefallsprosent. – Alle skal ut, og alle skal en dag bli naboen til noen. Jeg overbevist om at de som kommer fra Bastøy er mye bedrer rustet til dette en de som kommer fra lukket fengsel, sier Bjune.

Bastøy fengsel har blitt en verdenskjent attraksjon for sine liberale soningsforhold. Røver-Harald sonet tidiligere i Oslo Fengsel og var aktiv RøverRadions redaksjon. Han soner nå på Bastøy  og gir deg et innblikk på øya som internasjonal media kaller et luksuriøst øko-fengsel.  

 

2. B2 – åpen soning på Bredtveit Kvinnefengsel

Når man besøker avdeling B2 legger man ikke merke til at man er i et fengsel med det første. Naturlig må man låses inn, men skal man ut er det bare å åpne døra. De innsatte risikierer faktisk å låse seg selv ute av fengsel, noe som er ganske rart når man tenker på det. Men ikke for de ansatte og de innsatte. Her er det også frihet under ansvar som teller. 

B2 er en avdeling med lavere sikkerhetsnivå med en kapasitet på 19 kvinnelige innsatte. Avdelingen prioriterer innsatte som skal avslutte lengre dommer og de som går på rusrehabilitering. 

Tanken er å skape et miljø som gir en glatter overgang fra fengsel til frihet. Her kan kvinnene delta på alt fra hunde- til dramakurs. De spiser sammen på kjøkkenet og har egne møter hvor de diskuterer ting som påvirker felleskapet. De får også ha besøk ute i den store hagen som omringer byggningen.

Røver-Heidi soner resten av sin dom her og gir deg et innblikk i hverdagen på åpen soning. 

 

3. Sandaker Overgangsbolig 

Når man næmer seg slutten av en fengselsdom kan man søke seg over til en overgangsbolig. Det siste steget mellom fengsel og frihet. 

Sandaker overgangsbolig har en kapasitet på 16 plasser fordelt på både kvinner og menn. Her får de innsatte en tett oppfølging av en oppnevnt kontaktperson. De får egen bolig og man får dra på jobb på dagen, men man må ringe på døra for å komme inn. Nøkler får man ikke. Røver-Kris soner på Sandaker og forteller deg om hvordan hverdagen i overgangsbolig er.

Hør hele RøverRadions alternativsonings speisal her: