Det er et upopulært og ubehagelig tema ukas Røverpanel tar opp: Har selv den verste gjerningsmannen rett på et sosialt liv under soning?
På tampen av februar ble det varslet at Anders Behring Breivik går til sak mot staten for å få lov til å ha kontakt med medfanger. Massedrapsmannen har nå vært isolert fra omverden i 40 måneder, selv mener han at isolasjonen er et fengsel inne i fengslet.
Kriminalomsorgen anslår selv at de få som soner på særlig høyt sikkerhetsnivå i snitt har en sittetid på 12- 18 måneder. Breivik har sittet isolert i over 4 år.
Har man rett til å omgås andre når man har tatt 77 liv, hvor mange av dem var barn?
Ja, mener ukas Røverpanel. Hør hvorfor:
– Vi skaper et større monster
Når Røverpanelet skal beskrive isolasjon med et ord, er det ordet: helvete.
Sykepleiere på innsiden av Oslo fengsel forteller om innsatte i isolasjon som får tvangstanker, slutter å spise og mister farge i huden. Amnesty sier at all isolasjon som overgår 5 dager er tortur.
Det som skjedde den 22. juli vil aldri bli glemt og mannen bak får ingen sympati av røverne. Men man kan stille spørsmål om man ikke bygger opp under den identitet Breivik skapte for seg selv med å holde han avskåret fra omverden.
Det er viktig å skille sak og person, mener røverne som sier at det er viktig at samfunnet ikke slår tilbake med samme mynt, men heller gi Breivik en soning hvor han kan få omgås andre. Han er til tross et menneske han også. Særlig når kriminalomsorgen smykker seg med å være rehabiliterende, så må dette prinsippet gjelde selv den verste forbryteren.
Illustrasjonsfoto: Arbeiderpartiet
