Et kriminelt godt mediehus for innsatte og løslatte straffedømte. Hør oss på P2 lørdager kl. 13:30.
Tidligere høyesterettsdommer, Aage Thor Falkanger, er ingen ferskning når det kommer til fengsel. Men overraskende nok har ikke den nåværende sivilombudsmannen vært i Oslo fengsel tidligere.
Arbeidet til sivilombudsmannen er å sikre at offentlige myndigheter ikke handler urett mot den enkelte borger. Dette innebærer særlig å sørge for at fengslene ikke utøver tvang mot sine innsatte. Tidligere i år besøkte han Bredtveit Kvinnefengsel, hvor han oppdaget at de innsatte over for store tidsrom satt innelåst på cellen.
> Les også: Innsatte sitter fortsatt for lenge innelåst på cella
Norske fengsler er som regel veldig bra, og ting gjøres etter boka, mener Falkanger. Likevel er det ikke alltid at ting er slik som de skal være.
– Det vi peker mest på er tvangsbruken. Vi kritiserer fengslene for at de har hatt rutiner hvor de kler innsatte nakne før og mens de er i sikkerhetscellene. Dette forteller Falkanger på spørsmål om hva det vanligste feilien i norske fengsler er.
Når han gjør tilsyn i fengsel besøker han alltid sikkerhetscellene og de øvrige soningsområdene. Men det viktigste verktøyet han har under en inspeksjon er de innsatte.
– Det er bare oss og den innsatte som er i rommet når vi snakker sammen. Aldri noen av de ansatte. Det som sies om soningsforholdene av de innsatte til oss er strengt konfidensielt, sier Falkanger. Han forteller videre at de innsatte ofte har èn ting de særlig klager på, nemlig maten. Det er verken programleder eller Falkanger noe særlig overrasket over. Fengselsmaten skal som kjent være næringsrik, dog ikke velsmakende.
Hør hele intervjuet med Sivilombudsmannen i RøverRadion 84 (Intervjuet starter ca 26:00)
Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk har aldri vært i Oslo Fengsel før, men alikevel er han sikker på at kriminelle burde få ta del i det offentlige ordskifte.
– Vi får kjeft hele tiden i NRK, sier Kalbakk med et lurt smil.
Men den tidligere nyhetsredaktøren er kjapt ute med å påpeke at det ofte er god journalistikk man får tyn for. – Gjerne saker som er kontroversielle og som tar opp viktige og vanskelig ting som andre ikke vil man skal ta opp, da får man kjeft, humrer Kalbakk.
Han er en ringrev i pressens faglige utvalg og har vurdert etikken i utallige saker, men hva tenker han om at kriminelle som soner i fengsel får ytre seg gjennom RøverRadion? Er det egentlig greit?
– Det er åpenbart at det er en belastning for de pårørende å høre stemmen til gjeringspersonen på radio, sier Kalbakk. Selv tenker han at forbrytelser skal pådømmes og at man skal sone sin straff, men når alt kommer til alt er det kun én ting som teller, nemlig ytringsfrihet.
– Jeg mener det viktig at også innsatte har en stemme og kan bidra med andre perspektiver på samfunnet enn det folk på utsiden har, forteller Kalbakk.
Men ytringsfriheten røverene nytter seg av kommer ikke med frie tøyler.
Det er særlig de pårørende man må respektere og ta høyde for. – Den programlederen som kanskje har drept noen, skadet noen alvorlig eller deltatt i væpnet ran som har traumatisert andre mennsker, da skal ikke den personen snakke om den saken på radio som programleder, sier Kalbakk.
I sterk kontrast til USA, hvor innsatte mister stemmeretten sin tror Kalbakk at innsatte på lufta er et gode for oss som samfunn.
– Ofrene i kriminalsaker må tåle at gjeringspersoner har et liv og prøver å bidra med noe positivt gjennom radio.
Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk gjestet ukas episode av RøverRadion. Gutta i Oslo Fengsel fikk en leksjon i presseetikk og de fikk endelig svar på om det er greit at realityprogram som Hundepatruljen og Politet bruker dem som ufrivillige hovedroller. Hør hele intervjuet med Per Arne Kalbakk her:
RøverRadion, som alle andre respektable radioprogram, er så klart tilgjenglig som podcast.
Oppskriften er enkel:
1. Du åpner Itunes
2. Du søker på RøverRadion
3. Du hører kriminelt god radio minus musikken.
Ble det for komplisert kan du alltids benytte deg av lenken under.
Han gjorde nettopp dette for å fronte hans eget forslag om å oppkalle fengselsalléen som går opp til "Botsen" etter den folkekjære Egon Olsen.
Mannen med egen restaurant skal altså nå, etter FRPs ønske få sin egen vei opp til fengslet hvor han fiktivt sonet ved flere anledninger.
Myhre, som forlanger at forslaget går igjennom får støtte fra lederen for bydelsutvalget i Gamle Oslo, Line Oma Steine. – Det er jo et publikumsvennlig navn, sier Steine til NRK om forslaget.
Men det er ikke publikum som går opp og ned denne veien. Det er de innsatte, og de er totalt uenige i navneforslaget til Myhre.
For dem er det blodig alvor hver gang de enten er på vei inn eller på vei ut. Det er nok ikke veldig gøy å be kjæreste eller venner å hente deg ved Egon Olsens Allèe, oppkalt etter en fiktiv person som på komisk vis alltid havner tilbake bak lås og slå.
Det undergraver alvoret ved å både starte og avslutte en soning. Det første du møter, eller det siste du ser, bør ikke være basert på komedie. Eller skal Myhre få viljen sin og "hedre Olsenbanden for å ha gitt hele det norske folk så utrolig mange gleder"?
Redaksjonen i Oslo Fengslet er oppgitt over forslaget. Så for anledningen har de kommet med sine egne navnforslag til fengselsalléen. Hør dem her:
Doner! Og hjelp oss forbli på lufta!
